Reiseblogg fra Travellerspoint

Møtet med den lille venninde

Sisimiut

sunny 10 °C

Ajungilak!

Har i to netter nå sovet på toppen av en aldri så knirkete køyeseng på Sisimiut vandrehjem med Cecilie snorkende under meg.
Dette var første gangen på turen hvor vi fikk bruk for soveposene våre og det er jeg ganske fornøyd med. Det eneste jeg ikke har brukt som jeg har pakka med meg nå er et par hansker og førstehjelp-saker. Eller, vi brukte bandasjesaksa til å dele noen rundstykker, men det telles ikke!
Vi kom til Sisimiut på Lørdags ettermiddag etter å ha hatt 19 timer med vugging, så det var litt rart å være på solid ground igjen. Det var overraskende varmt, IGJEN, og ennå mer mygg enn hva det var i Nuuk. Altså, nå snakker jeg helt siiiiinnsyke mengder med mygg! De var opp i ansiktet mitt hele tiden. Opp i nesa, inn i munnen, ned i halsen, inn i lungene og helt ned i livmora. Vel, det kjentes hvertfall sånn ut.

Vi lette lenge på kartet vårt etter turistinformasjonen som skulle være åpen, men vi skjønte ikke helt, fordi det sto at det skulle være like ved en kirke, og huset ved kirka så veldig forlatt ut. Det var en snill dansk dame som fortalte oss at den var gått konkurs eller noe sånt og at den var blitt flytta til en gavebutikk lengre opp i gata.
Der fikk vi telefonnummeret til en snill mann som hadde et ganske nyåpnet vandrehjem litt lengre unna sentrum. Som da var Sisimiut vandrehjem. 150,- pr person for en natt og jeg må bare si at dette var et kupp!
Cecilie hadde kommet i kontakt med en dame som heter Carla. Jeg vet ikke helt hvordan. Men jeg tror det var noen som kontaktet henne etter at hun hadde vært i lokalavisa i Nittedal og fortalt at hun skulle til Grønland.
Vi ringte Carla når vi hadde fått pakka ut soveposen og orientert oss litt, og hun ba oss på te/kaffe hjemme hos henne.

Så vi la ut på tur mot huset hennes som lå på andre siden av ”byen” .Det så veldig langt ut på kartet, men det var vel helt ærlig ikke så veeeldig langt. Men det at myggen plaget oss noe så inni helvettes mye gjorde turen litt lengre. Hvertfall for meg.
Carla var veldig hyggelig. Og ikke minst for å nevne venninna hennes hun hadde på besøk. En gammel gammel liten eskimo-dame som jeg ikke husker navnet på, som satt å tygde på noen tørre brødskiver når vi kom, men som etter hvert ble litt varm i trøya og begynte å snakke. Hun kunne ingenting dansk, så det gikk i Grønlandsk, men Carla oversatte alt hun sa.
Denne venninna har bodd i sisimiut hele livet og har aldri hatt en jobb. Hun har hele sitt liv vært fostermor, om man kan kalle henne for det.
Mange damer før i tiden kom til henne med barna sine fordi det ikke passet dem å ha de. Skjønner ?
Hun var en meter høy og tre meter brei!

Anywho, denne Carla da. Hun hadde allerede arrangert et møte for oss med en gammel fiskemann neste dag. Samt to unge gutter som kunne svare på litt mer miljø og klimarelaterte spørsmål. Hun spurte oss også hvor vi skulle neste, og når vi fortalte henne at vi skulle til Ilulissat og sove i telt der, brukte hun ikke lang tid på å finne fram sitt eget tomannstelt som hun tilbydde oss å låne. Det var ingen problem sa hun, fordi broren hennes bodde i Ilulissat, og vi kunne levere det der!
Kunne vi hatt mer flaks ? 

På søndags morgen møtte vi opp på kaia i Sisimiut for å møte Carla og denne fiskemannen. Fiskemannen het Johannes og han kunne heller ikke noe som helst dansk, så Carla ble med som tolken vår.
Johannes har jobbet som fisker helt siden han ble konfirmert og fisker nesten bare noe som heter Havkatt. Heter det det på norsk også? Har hvertfall aldri hørt om det.
Han kjørte litt ut i fjorden for å rømme fra myggen. Han var rutinert med andre ord!
Vi møtte også disse to guttene senere på dagen. Vi spurte om alt mulig rart om miljø å klima og de ga oss veldig gode svar, men når vi kom inn på pante-temaet fikk vi noen rare blikk, og de forsto ikke helt hvor vi ville med dette ? Hva var så jævla interessant om den pantinga?
Her får de 2 kroner for hver flaske de panter, både øl og brus, men det er ikke så mange som gidder å pante. Og når vi fort eller at vi er verdensmestere i panting og hvor flaskene går og hvordan hele systemet fungerer, blir de litt sjokka og syns det var en veldig god ide.

Har også lært i dag at om man har bodd i Grønland i minst et år, og har jaktsertifikat, kan man skyte (nesten) så mange rein man vil. Det er ingen som eier de. Samme med moskusene. De går på rein jakt, ikke elg jakt eller rypejakt.
Og jeg har også fått vite bensinpriser her. Noe som er helt latterlig. De to siste årene har prisen steget fra 2,50 til 3,50,- pr liter!!
Dette ble jaggu en lang en!

Stay cool, stay true :-)

Skrevet av Pleym 15:38 Arkivert i Grønland Tagged backpacking

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Kommentarer

Dette var morsomt å lese om. Kan du fortelle noe om hvilke utdanningsmuligheter det finnes og hvordan fungerer trygdesystemet? Sykeordning?

fra Helene Røk

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint